Om Via Ferrata

Munkstigen Klatresti er en type klatresti som kalles internasjonalt for via ferrata. Via ferrata er italiensk og betyr «iron road», «jernsti» på norsk. Her i Norge omtales det som «klatresti med wire».

Bakgrunn

Via Ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sikringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer. Dette benyttes så for å klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at man behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Normalt god form og motorikk er som regel nok for å gå en Via Ferrata.
 
Aktiviteten innebærer at vanlige turgåere og klatrere kan følge en fast klatresti, uten å gjøre bruk av egne tau, kiler og andre sikringsmidler, og uten å utsette seg for den samme risiko som er forbundet med vanlig fjellklatring og rappellering. Via ferrata er basert på «enveiskjøring», slik at i tilfeller der ruta ikke er en del av en større fjelltur, finnes det såkalte angrestier eller returstier som er rene vandreruter for å komme tilbake til utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan returen delvis være basert på rappeller eller zip-linjer. Via ferrata finnes i en rekke europeiske land som Italia, Frankrike, Østerrike, Slovenia, Romania, Sveits, Spania, Sverige, Norge og Polen, samt på andre kontinenter som USA, Canada, Mexico, Peru, Japan og Malaysia. Verdens høyeste Via Ferrata ligger på 3.800 meters høyde ved Mount Kinabalu i Malaysia.
 

Sikkerhetsutstyr

via_ferrata_gear
Via ferrata utstyr; hjelm, klatresele og Y-slynge med karabiner

Utstyret man trenger for å drive med Via ferrata-klatring er hjelm og klatresele med en Y-slynge. Y-slyngen har to tau som sikrer at man alltid har ett tau festet til wiren til enhver tid. I enden av hvert tau er det en karabin som man bruker for å feste seg til wiren. Y-slyngen er konstruert på en sikker måte slik at den demper et eventuelt fall. Hjelmen brukes for å ta imot eventuelle slag mot hode ved et eventuelt fall, eller fra løse gjenstander fra fjellet ovenfra (stein etc.).

Historie

dolomites

De første Via ferrata-rutene ble bygget i Dolomittene i Italia under første verdenskrig, for å bedre infanteriets fremkommelighet i fjellet. Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Dolomittene mellom styrker fra Italia og Østerrike. I 1914 var Dolomittene ennå en del av det østerriksk-ungarske riket, men begge parter forsøkte under første verdenskrig å sikre seg kontrollen over dette viktige fjellområdet. I løpet av den svært kalde vinteren i 1916, omkom over tusen soldater som følge av kulde, fallulykker eller snøskred. For å gjøre fremkommeligheten til soldatene bedre, og ikke minst sikrere, ble det bygget faste anordninger i fjellet med stiger, bøyler og tau. Dette ble startskuddet for Via ferrata.
 
I senere tid er disse rutene renovert og nye er bygget. Gammelt tauverk og skjøre trekonstruksjoner er erstattet med stål og metallkonstruksjoner. Det er i dag et omfattende nettverk av Via ferrata i Dolomittene, og disse inkluderer også flere overnattingssteder. Ved å benytte dette nettverket kan vanlige fotturister krysse Dolomittene i stor høyde og i bratt terreng, og stedvis med svært luftige overganger. Enkelte heisanlegg knyttet til populære skisteder, holder også åpent om sommeren for å gi enklere tilgang til Via ferrata-nettverket.

Del dette: Facebooktwittermail
Følg oss: Facebooktwitteryoutubeinstagram